Regn ut ROAS og break-even

Resultatet består av ett tall, og en vurdering hvis du har lagt inn marginen din. Tallet sier hvor mye du solgte for. Vurderingen sier om det var nok.

Hva betyr tallet?

ROAS er hvor mange kroner du solgte for, for hver krone du brukte på annonser. En ROAS på 4 betyr at 10 000 kroner i annonser ga 40 000 kroner i omsetning. Noen skriver det som 4:1 og andre som 400 prosent, og alle tre betyr det samme.

Det tallet ikke sier, er hvor mye du tjente. Omsetning er det kundene betalte, ikke det du sitter igjen med. Av de 40 000 kronene skal varene, materialene eller arbeidet betales først. Derfor trenger du ett tall til.

Hva er break-even, og hvorfor står den ved siden av?

Break-even ROAS er den ROAS-en du må ha for at annonsene akkurat betaler seg selv. Ligger du over, er det noe igjen etter at salget og annonsene er betalt. Ligger du under, kostet annonsene mer enn salgene ga igjen.

Hvor break-even ligger, bestemmes av marginen din og ingenting annet. Sitter du igjen med halvparten av det du selger for, går du i null ved en ROAS på 2. Sitter du igjen med en femtedel, må du opp i 5. Derfor finnes det ikke ett tall som er bra for alle.

Hva betyr over, rundt og under break-even?

Over break-even betyr at du ligger minst 10 prosent over ditt eget nullpunkt. Da ga annonsene mer enn de kostet, også med litt slingring i tallene.

Rundt break-even betyr at du ligger innenfor 10 prosent over eller under. Vi kaller det rundt null fordi tallene fra annonseplattformene aldri er helt nøyaktige. Ligger du 3 prosent over, vet du i praksis ikke hvilken side du er på.

Under break-even betyr at du ligger mer enn 10 prosent under nullpunktet. Da kostet annonsene mer enn de ga igjen på salgene i perioden.

Hva er med i «igjen etter annonsene», og hva er ikke med?

Med i regnestykket er omsetningen fra annonsene, kostnadene som følger med salgene (gjennom marginen du la inn) og annonsekostnaden.

Ikke med er honorar til byrå, tiden du selv bruker, og faste kostnader som husleie og forsikring. Tallet viser altså om annonsene betaler seg selv, ikke hva bedriften tjener til slutt. Vil du ha med alt, er det ROI-kalkulatoren du skal bruke.

Hva om du ikke har lagt inn margin?

Da får du ROAS-en din, og marginen du trenger for å gå i null. Med en ROAS på 4 er det 25 prosent: sitter du igjen med mer enn det av hvert salg, går annonsene i pluss.

Vet du ikke marginen, bruker du lenken under margin-feltet. Der holder det å vite hva du tar betalt for et typisk salg, og hva det koster deg å levere det.

Betyr under break-even at annonseringen er mislykket?

Ikke nødvendigvis. Regnestykket ser bare på salgene i perioden du la inn. Selger du noe kundene kommer tilbake for, som kontaktlinser, hundefôr eller faste vaskeoppdrag, er det første salget bare starten. En kunde som handler ti ganger, er verdt mye mer enn det første kjøpet viser.

Selger du derimot noe folk kjøper én gang, er det første salget hele regnestykket. Da betyr under break-even at noe må endres. Mer om det lenger ned.

Du regner ut ROAS ved å dele omsetningen fra annonsene på det annonsene kostet:

ROAS = omsetning fra annonser / annonsekostnad

Brukte du 8 000 kroner på annonser forrige måned, og solgte for 24 000 kroner gjennom dem, er ROAS 24 000 / 8 000 = 3. Du fikk tre kroner i omsetning for hver annonsekrone.

To ting må stemme for at tallet skal bli riktig. Begge beløpene må gjelde samme periode, og begge må være uten mva. Hvor du finner tallene, står lenger ned.

ROAS står for return on ad spend, altså avkastning på annonsekroner. Hva begrepet brukes til, kan du lese mer om på begrepssiden Hva er ROAS?.

Break-even ROAS er den ROAS-en der annonsene akkurat betaler seg selv. Du finner den ved å dele 100 på marginen din i prosent:

Break-even ROAS = 100 / margin i prosent

Sitter du igjen med 25 prosent av det du selger for, er break-even 100 / 25 = 4. Logikken er enkel: av hver hundrelapp du selger for, er 25 kroner dine. Brukte du 25 kroner på annonser for å få det salget, går du akkurat i null, og da har du solgt for fire ganger annonsekostnaden.

Tabellen viser hvor break-even ligger for noen vanlige marginer:

Jo lavere margin, jo mer må du selge for per annonsekrone. En bedrift med 10 prosent margin må ha en ROAS på 10 bare for å gå i null. En bedrift med 80 prosent margin tjener på annonsene allerede ved 1,5.

Hvilken margin skal du bruke?

Bruk det du sitter igjen med av et salg etter kostnadene som følger med akkurat det salget. For en nettbutikk er det innkjøpsprisen, frakten, emballasjen og gebyret til betalingsløsningen. For en håndverker er det materialene og lønnen til den som gjør jobben.

Faste kostnader som husleie, forsikring og regnskap tar du ikke med her. De er like store enten du får salget eller ikke, og hører hjemme i det store regnestykket for bedriften. Les mer om margin.

Er du usikker, er det bedre å legge inn en litt for lav margin enn en for høy. For høy margin gir et break-even-punkt som ser lettere ut enn det er.

Påslag er ikke det samme som margin

Mange som selger varer, tenker i påslag: hvor mye de legger på innkjøpsprisen. Det er et annet tall enn marginen. Kjøper du et par joggesko for 500 kroner og selger dem for 1 000, er påslaget 100 prosent, men marginen er 50 prosent, fordi du sitter igjen med 500 av de 1 000 kronene kunden betalte.

Legger du inn påslaget i stedet for marginen, ser break-even mye lavere ut enn den er. Med tallene over ville kalkulatoren sagt at du går i null ved en ROAS på 1, mens det riktige er 2.

Kilde: Eksempelet med joggeskoene er hentet fra Tripletex sin ordbok om avanse, som også forklarer forskjellen på avanse (påslag) og bruttofortjeneste. Lest oktober 2026.

Break-even er gulvet, ikke målet

På break-even har annonsene betalt seg selv, men heller ikke mer. Du har ikke fått noe igjen for arbeidet, og honorar, egen tid og faste kostnader er ikke dekket. Break-even forteller deg hvor grensen går. Hvor langt over du bør ligge, avhenger av hva annonseringen koster deg utover selve annonsene.

Eksemplene er illustrerende, med runde tall.

En nettbutikk som selger turutstyr, bruker 10 000 kroner på annonser en måned og selger for 40 000 kroner gjennom dem. ROAS er 4. Etter innkjøp, frakt og betalingsgebyr sitter butikken igjen med 20 prosent av det den selger for. Break-even ligger derfor på 5. Av de 40 000 kronene er 8 000 igjen, og annonsene kostet 10 000. Butikken mangler 2 000 kroner på å gå i null.

Et rengjøringsbyrå bruker også 10 000 kroner på annonser og får oppdrag for 40 000 kroner. ROAS er 4 her også. Etter lønn til renholderne og utstyr sitter byrået igjen med 50 prosent. Break-even ligger på 2. Av de 40 000 kronene er 20 000 igjen, og etter annonsene sitter byrået igjen med 10 000 kroner.

Samme annonsekostnad, samme omsetning, samme ROAS. Den ene taper 2 000 kroner, den andre tjener 10 000. Det eneste som skiller dem, er marginen, og det er grunnen til at ROAS alene ikke kan fortelle deg om annonsene lønner seg.

For nettbutikken er ikke historien nødvendigvis slutt der. Kommer kundene tilbake og handler igjen uten at det koster nye annonsekroner, kan det som var et tap på første salg, bli et overskudd over tid. Det regner du på i LTV-kalkulatoren.

En god ROAS er en som ligger godt over din egen break-even. Det finnes ikke ett tall som er bra for alle, fordi break-even flytter seg med marginen: 3 er solid for en bedrift med 60 prosent margin og tap for en med 20.

Hvor kommer «4:1» fra?

Du vil ofte lese at en ROAS på 4, eller 4:1, er bra. Vi har ikke funnet noen undersøkelse tallet kan spores tilbake til. Noen steder vises det til en studie fra Nielsen, men artikkelen det lenkes til, handler om reklame for dagligvaremerker i USA og nevner ikke tallet.

Det mest sannsynlige er at 4 er en tommelfingerregel som passer for én type bedrift. Med 25 prosent margin er 4 akkurat break-even. Med 50 prosent margin er 4 dobbelt så mye som du trenger. Med 15 prosent margin er 4 et klart tap. Regelen sier altså mer om hvem som laget den, enn om din bedrift.

Kilde: Nielsen: Benchmarking Return on Ad Spend: Media Type and Brand Size Matter (2016). Artikkelen bygger på mer enn 1 400 kampanjer for 450 dagligvaremerker. Lest oktober 2026.

Hva ligger andre på?

For nettbutikker finnes det tall. Analyseselskapet Triple Whale publiserer medianer for nettbutikkene og merkevarene som bruker verktøyet deres. I perioden august 2025 til juli 2026 var median ROAS 1,88 på Meta-annonser, blant over 40 000 merkevarer, og 3,27 på Google Ads, blant over 21 000. Mellom bransjene varierte Meta-tallet fra 1,13 til 2,35.

Tre forbehold hører med. Tallene gjelder nettbutikker som bruker ett bestemt verktøy, ikke norske bedrifter og ikke tjenestebedrifter. De er medianer, så halvparten ligger under. Og de sier ingenting om lønnsomhet: med en ROAS på 1,88 må marginen være over 53 prosent for å gå i null på første salg, så mange av disse butikkene er avhengige av at kundene kommer tilbake.

Bruk derfor slike tall til å se om du er i nærheten av det andre får til, ikke som mål. Flere bransjetall, også for klikkpris og konverteringsrate, samler vi i guiden Bransjetall for annonsering på Google og Meta.

Kilde: Triple Whale: Facebook Ad Benchmarks by Industry (oppdatert 18. august 2026) og Google Ads Benchmarks by Industry (oppdatert 20. august 2026). Lest oktober 2026.

Høyest mulig ROAS er ikke målet

Det er fristende å jage høyest mulig ROAS, men det er kronene du sitter igjen med, som betaler regningene. En liten kampanje kan ha svært høy ROAS og likevel gi lite.

Ta en bedrift med 50 prosent margin. Bruker den 5 000 kroner på annonser med en ROAS på 8, selger den for 40 000 kroner og sitter igjen med 15 000 etter annonsene. Bruker den 30 000 kroner med en ROAS på 4, selger den for 120 000 kroner og sitter igjen med 30 000. ROAS er halvert, og overskuddet er doblet.

ROAS faller ofte når budsjettet øker, fordi annonsene først når dem som er nærmest å kjøpe. Så lenge du ligger over break-even, er det derfor ikke et dårlig tegn i seg selv. Spørsmålet er hvor langt du kan øke før den siste annonsekronen ikke lenger betaler seg.

Du trenger to beløp for samme periode: hva annonsene kostet, og hva du solgte for gjennom dem. Det første er lett å finne. Det andre krever litt mer.

Annonsekostnaden

Annonsekostnaden står i annonseplattformen, for eksempel i Google Ads eller i Metas annonseverktøy, når du velger perioden du vil se på. Annonserer du flere steder, legger du sammen beløpene, eller regner ut ROAS for hver kanal for seg. Merk lenkene, så ser du hvilken kanal besøket kom fra.

Betaler du et byrå for å drive annonseringen, holder du honoraret utenfor her. ROAS handler om annonsekronene. Honoraret tar du med når du regner ROI.

Omsetningen fra annonsene

Har du nettbutikk med sporing satt opp, regner annonseplattformene ut omsetningen for deg. I Google Ads viser kolonnen «Konv.verdi/kostnad» omsetning delt på kostnad, altså ROAS. Meta viser et tilsvarende tall for kjøp.

Selger du tjenester, finnes det sjelden et slikt tall. Da teller du opp oppdragene som kom fra annonsene i perioden, og legger sammen det du fakturerte for dem. Fikk et flyttebyrå åtte oppdrag fra annonsene forrige måned, og fakturerte 64 000 kroner for dem uten mva, er det omsetningen. Vet du ikke hvor kundene kom fra, er det enkleste å spørre dem. Les mer om konverteringssporing.

Uten mva på begge tallene

Sjekk om beløpene du henter ut, er med eller uten mva, og bruk uten mva på begge. Feilen sniker seg lettest inn på omsetningen, for eksempel når nettbutikken viser salget med mva. Da blir ROAS for høy.

Har du solgt for 50 000 kroner med mva, er omsetningen 40 000 uten. Med 10 000 kroner i annonser blir ROAS 5 hvis du regner med mva, og 4 hvis du regner uten. Det er 4 som er riktig, for mva er ikke dine penger.

Kan du stole på tallene fra Google og Meta?

Bare delvis. Hver plattform teller salgene den mener å ha bidratt til, etter sine egne regler. Google Ads regner som standard med salg som skjer inntil 30 dager etter et annonseklikk. Meta har egne regler for klikk og visninger.

Det gir to feilkilder. Har en kunde sett annonsen din på Instagram og senere klikket på en Google-annonse, kan begge plattformene ta æren for det samme salget. Og noen av kundene ville funnet deg uansett, særlig de som søker på bedriftsnavnet ditt og klikker på annonsen som ligger øverst.

En enkel kontroll er å legge sammen omsetningen plattformene oppgir, og se den opp mot det du faktisk solgte for i perioden. Er summen høyere enn hele omsetningen din, vet du at noe telles dobbelt. Det er også grunnen til at kalkulatoren regner alt innenfor 10 prosent av break-even som «rundt null».

Kilde: Google Ads Hjelp: En forklaring av data fra konverteringssporing og Om konverteringsvinduer. Lest oktober 2026.

ROAS svarer på ett spørsmål: hva solgte du for per annonsekrone? Fire andre spørsmål ligger rett ved siden av, og de har hvert sitt tall.

Hva sitter du igjen med når alt er betalt? ROAS ser bare på annonsekronene. Honorar til byrå, verktøy og tiden du bruker selv, er ikke med. Det tallet heter ROI, og du regner det ut i ROI-kalkulatoren.

Hva er en kunde verdt over tid? ROAS ser på salgene i perioden. Kommer kundene tilbake, er de verdt mer enn det første kjøpet. Det regner du på i LTV-kalkulatoren.

Hva koster det å skaffe en ny kunde? ROAS sier ikke hvor mange kunder omsetningen kom fra. Ti kunder til 4 000 kroner og én kunde til 40 000 gir samme ROAS. Kostnaden per kunde finner du i CAC-kalkulatoren.

Lønner det seg å annonsere i det hele tatt? ROAS kan du bare regne ut etterpå. Vil du regne før du bruker pengene, er det lønnsomhetskalkulatoren for annonsering du skal bruke.

Start med å finne ut om tallet stemmer, og se deretter på de tre tingene som faktisk flytter det. Noen ganger er svaret å stoppe, og det sier vi også.

Sjekk at tallene stemmer

De vanligste feilene trekker i hver sin retning. Omsetning med mva gir for høy ROAS. Salg som ikke blir registrert, for eksempel kunder som ringer i stedet for å bestille på nett, gir for lav. Og ulike perioder for de to beløpene gir et tall som ikke betyr noe. Se også på en lengre periode før du konkluderer. Én måned kan være tilfeldig.

Se på hva kundene er verdt over tid

Kommer kundene tilbake, kan en ROAS under break-even på første salg være helt riktig. Noen bedrifter annonserer bevisst med tap på det første kjøpet, fordi kunden blir lønnsom på det andre og tredje. Det forutsetter at du faktisk vet at de kommer tilbake, og at du har råd til å vente på pengene.

Se på hva som skjer etter klikket

Annonsene skaffer besøk. Om besøket blir til et salg, avgjøres på siden kunden lander på. Dobler du andelen besøkende som kjøper eller tar kontakt, dobler du også ROAS, uten å bruke en krone mer på annonser. Hvor stor den andelen er hos deg, regner du ut i konverteringsrate-kalkulatoren. Les også om landingsside.

Se på hva du annonserer for

Break-even følger marginen, så det du annonserer for, betyr mye. Har du både varer eller tjenester med lav margin og noen med høy, trenger de med høy margin en mye lavere ROAS for å lønne seg. Det er ofte smartere å flytte annonsekronene dit enn å prøve å presse opp ROAS på det som har lav margin.

Noen ganger er svaret å stoppe

Stemmer tallene, kommer ikke kundene tilbake, og ligger du langt under break-even etter flere måneder, er det ærlige svaret at annonseringen ikke lønner seg slik den er satt opp i dag. Da er det bedre å stoppe og tenke nytt enn å fortsette av gammel vane. Penger som ikke går til annonser som taper, kan brukes på noe som virker.