Hva er konverteringssporing?

Først bestemmer du hva som skal telle som en konvertering for din bedrift, for eksempel et utfylt skjema, et trykk på telefonnummeret eller et kjøp. Deretter settes det opp sporing som registrerer hver gang det skjer, gjerne gjennom Google Tag Manager, slik at tallene havner der du trenger dem: i Google Analytics og i annonsekontoene dine.

Det viktigste sporingen gir deg, er koblingen mellom konverteringen og kilden. Du ser ikke bare at du fikk 20 henvendelser, men at 15 kom fra Google-annonsene og 5 fra Facebook. Da kan du regne ut hva en henvendelse koster fra hver kanal, og flytte budsjettet dit det lønner seg mest.

Annonseplattformene bruker også tallene selv. Når Google og Meta får vite hvilke klikk som faktisk ble til henvendelser, lærer de hvem de skal vise annonsene dine til, og kampanjene blir gradvis bedre. Som all sporing krever den samtykke gjennom cookies, så tallene fanger ikke opp absolutt alt, men de gir et godt bilde av hva som fungerer.

Se for deg en glassmester som bruker 15 000 kroner i måneden på annonser, fordelt likt mellom Google og Meta. Uten konverteringssporing ser han bare at nettsiden hadde 800 besøk, og at telefonen ringer av og til. Med sporing på plass ser han at Google-annonsene ga 20 henvendelser og Meta-annonsene 5, altså at en henvendelse fra Google kostet 375 kroner, mens en fra Meta kostet 1 500 kroner. Da vet han hvor neste krone bør brukes, i stedet for å gjette.

Uten konverteringssporing kan du bruke penger på markedsføring i månedsvis uten å vite hva du får igjen. Besøkstall og klikk sier lite alene, det er først når du teller henvendelsene og ser hvor de kommer fra, at du kan skille mellom det som lønner seg og det som bare koster. Derfor bør sporingen være på plass før kampanjene starter, ikke etterpå.

En vanlig misforståelse er at sporing er noe man bare trenger med store budsjetter. Det er heller motsatt: jo mindre budsjettet er, jo viktigere er det at hver krone går til det som faktisk fungerer, og det er umulig å vite uten å måle.