Lage nettside selv eller bruke byrå?

Fire ting avgjør om du bør lage nettsiden selv eller bruke byrå: hva nettsiden skal gjøre, hvor mye tid du har, hva du kan bruke av penger, og hvor god den må være. Det første betyr mest.

En nettside kan ha to ganske ulike jobber:

• Visittkort. Kundene finner deg allerede, gjennom anbefalinger, sosiale medier eller fordi de går forbi. Nettsiden skal bekrefte at du finnes, og vise åpningstider, priser, bilder og hvordan man tar kontakt.
• Skaffe kunder. Nettsiden skal bli funnet av folk som ikke vet hvem du er, og få dem til å ta kontakt. Da må den vises når noen søker etter det du tilbyr, gi et godt førsteinntrykk og gjøre neste steg åpenbart.

Et visittkort kan du lage selv uten at det koster deg kunder. En nettside som skal skaffe kunder, konkurrerer med nettsidene til alle andre som tilbyr det samme, og da teller håndverket.

Peker svarene hver sin vei, er det som regel det første spørsmålet som avgjør. Mellomløsningene står lenger ned.

Enkel er ikke det samme som dårlig. En liten og ryddig nettside du har laget selv, gjør jobben som visittkort. En rotete eller halvferdig nettside gjør det motsatte: Den gir et dårligere inntrykk enn ingen nettside. Uansett hvilken vei du velger, er tre gode sider bedre enn ti halvgode.

Les mer om hva en nettside består av.

Å lage nettsiden selv krever først og fremst tid. Selve byggingen er den minste delen. Det som tar tid, er å bestemme hva som skal stå der, skrive tekstene, skaffe bilder og sørge for at nettsiden fungerer på mobil og blir funnet på Google.

Verktøyene er gode. Med en nettsidebygger som Wix eller Squarespace, eller med WordPress, får du en nettside på nett uten å kode. Guiden WordPress, nettsidebygger eller kodet nettside? hjelper deg med å velge.

Men verktøyet gir deg en mal, ikke en ferdig nettside. Dette er jobben, uansett hvilket verktøy du velger:

• Bestemme hva nettsiden skal inneholde. Hvilke sider du trenger, hva som skal stå øverst, og hva du vil at den besøkende skal gjøre.
• Skrive tekstene. Hva du tilbyr, for hvem og hvor, slik at både kunden og Google forstår det. Det er denne delen som overrasker flest. Guiden Slik skriver du god tekst til nettsiden viser hvordan du gjør det.
• Skaffe bilder. Bilder av folk, lokaler og arbeid du har gjort, som du har rett til å bruke.
• Tilpasse designet. Farger, skrift og oppsett som passer bedriften, og som ser ordentlig ut på mobil. Mobilvennlighet-sjekken viser hvordan nettsiden fungerer på en mobilskjerm.
• Gjøre nettsiden synlig. Sidetitler, overskrifter og en oppbygning Google kan lese. SEO-sjekken viser om det er på plass.
• Ordne domenet. Adressen bør stå i bedriftens navn, ikke i navnet til verktøyet. Domenesjekken viser om navnet du vil ha, er ledig.
• Holde nettsiden ved like. Innholdet skal oppdateres, og noen må passe på det tekniske. Hvor mye det blir, avhenger av verktøyet.

Hvor lang tid tar det å lage en nettside selv?

Det finnes ikke ett tall for hvor lang tid det tar å lage en nettside selv. Tiden avhenger av tre ting: hva du kan fra før, hvor mange sider nettsiden skal ha, og hvor god den skal bli.

En side med åpningstider, noen bilder og kontaktinformasjon kan være klar på en helg. En nettside med egne sider for hver tjeneste, gjennomarbeidet tekst og egne bilder er et prosjekt som går over uker med kveldsarbeid.

Vil du ha et anslag for deg selv, går du gjennom listen over og setter timer på hvert punkt. Legg så til litt, for første gang tar det meste lengre tid enn planlagt. Tallet trenger du i regnestykket lenger ned.

Hva er du selv ansvarlig for?

Lager du nettsiden selv, er det også du som må sørge for at den følger reglene. Tre ting gjelder de fleste bedriftsnettsider:

• Universell utforming. Nettsiden skal kunne brukes av alle, også av dem som ser dårlig eller bruker tastatur i stedet for mus. Tilsynet for universell utforming av ikt skriver at reglene gjelder både private og offentlige virksomheter, uansett hvor mange ansatte virksomheten har. Les mer om universell utforming.
• Samtykke til cookies. Bruker nettsiden cookies som ikke er strengt nødvendige, for eksempel til statistikk eller annonsering, skal den besøkende samtykke først. Les mer om cookies.
• Personvernerklæring. Samler du inn opplysninger om folk, for eksempel i et kontaktskjema, skal du fortelle hva du bruker dem til.

Malene i de vanlige verktøyene hjelper deg et stykke på vei, men ansvaret er bedriftens. Det er det også når noen andre bygger nettsiden for deg, så spør hvem som tar seg av det. Når vi lager nettsiden, er alle tre med i leveransen. Nettsidesjekken gir en grov pekepinn på hvordan en nettside ligger an.

Kilder: Tilsynet for universell utforming av ikt: Regelverk og krav og Kva seier forskrifta?. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: Informasjonskapsler/cookies. Lest oktober 2026.

Jo, AI kan lage et førsteutkast til en nettside på noen minutter, og det gjør byggingen raskere for alle. Men AI vet ikke hva som skiller bedriften din fra konkurrentene, hva kundene dine lurer på, eller om det den skriver, stemmer. Den delen av jobben er fortsatt din.

Flere nettsidebyggere har AI innebygd. Wix skriver for eksempel at AI-byggeren deres lager sidestruktur, oppsett og tekst ut fra en beskrivelse, og at det typisk tar noen få minutter. Det fjerner det som før var tyngst for en nybegynner: den tomme siden.

Det AI ikke fjerner, er vurderingene. Et utkast fra AI er laget for å passe alle bedrifter i bransjen din, og derfor ligner det på alle de andre. Noen må fortsatt bestemme hva som skal stå øverst, bytte ut det generelle med det som er sant om akkurat din bedrift, sjekke at alt stemmer, og pusse til nettsiden faktisk er god.

Vi bruker AI selv, hver dag. Derfor vet vi også hvor grensen går: AI gjør en erfaren person raskere, men den gjør ikke en nybegynner erfaren. Bruker du like mye tid som en som lager nettsider til daglig, blir resultatet som regel svakere. Skal resultatet bli like godt, må du bruke mer tid.

Det er ikke et argument mot å bruke AI. Det er et argument for å regne med timene dine, også når verktøyet er raskt.

Kilde: Wix: AI Website Builder. Lest oktober 2026.

Et byrå tilfører det verktøyet ikke gir deg: folk som har laget mange nettsider, og som tenker gjennom hva nettsiden skal gjøre, før de bygger den. I praksis får du fire ting: design, tekst, grunnlaget for å bli funnet på Google, og en nettside som leder besøkende til å ta kontakt.

• Design som passer bedriften. Et oppsett som er laget for det du tilbyr, og for inntrykket du vil gi. Les mer om webdesign.
• Tekst som er skrevet for kunden. Et byrå som skriver tekstene, setter seg inn i bransjen din og i hva kundene lurer på. Du slipper den delen av jobben som tar mest tid.
• Grunnlaget for synlighet. Sidetitler, oppbygning, hastighet og mobiltilpasning som er riktig fra start, slik at Google kan lese og vise nettsiden. Les mer om SEO.
• En vei til henvendelse. Hva som står øverst, hvor knappene står, og hva som skjer når noen trykker. Det er forskjellen på en nettside folk ser på, og en nettside folk tar kontakt fra. Les mer om konvertering.

Du får også tiden din tilbake. Hos oss trenger du som regel bare en prat eller to om bedriften, og å gi tilbakemeldinger underveis.

Hva løser ikke et byrå?

Et byrå er ingen garanti. Tre ting er det greit å vite før du betaler noen:

• Du må fortsatt bidra. Ingen kjenner bedriften din bedre enn deg. Et byrå trenger at du forteller hva du tilbyr, og at du sier fra når noe ikke stemmer.
• Ingen kan love deg en plass på Google. Et byrå kan bygge nettsiden slik at Google finner og forstår den. Hvor høyt du havner, avhenger også av konkurransen og av anmeldelsene dine. Guiden Bli synlig på Google: lokal SEO for små bedrifter forklarer hvorfor.
• Byråer er forskjellige. Noen setter opp en ferdig mal, andre lager alt fra bunnen. Noen skriver tekstene, andre venter på at du leverer dem. Og noen binder deg til en månedspris, der du ikke alltid eier nettsiden selv.

Spør derfor hva som er inkludert, før du sammenligner priser. Priskalkulatoren vår har en liste over hva du bør sjekke når du sammenligner tilbud.

Det lønner seg å lage nettsiden selv når timene du bruker, koster deg mindre enn prisen hos et byrå. Regn derfor ut hva nettsiden koster deg i tid, ikke bare i kroner: timene du tror du vil bruke, ganger det en time er verdt for deg.

Regnestykket har tre steg:

1. Anslå timene. Gå gjennom listen under «Hva krever det å lage nettsiden selv?», og sett et tall på hvert punkt.
2. Sett en verdi på en time. Kunne du brukt timen på betalt arbeid, er verdien det du ville tjent. Er det en kveld du uansett har ledig, og liker du arbeidet, er verdien lavere, kanskje null.
3. Sammenlign med en fast pris. Priskalkulatoren for nettside gir deg et prisspenn for en nettside i samme størrelse på under ett minutt, uten at du legger igjen e-post.

Regnestykket har én svakhet: Det måler bare kostnaden. Det sier ingenting om hva nettsiden gir tilbake. Skal nettsiden skaffe kunder, er spørsmålet også hvor mange henvendelser du går glipp av med en nettside som er svakere enn den kunne vært. Det kan ingen regne ut på forhånd, og ingen kan love deg et bestemt resultat. Men det er grunnen til at regnestykket veier tyngre mot byrå jo mer nettsiden betyr for omsetningen din.

Er nettsiden et visittkort, veier det motsatt vei. Da er det lite å hente på å betale for mer enn du trenger.

Hva en nettside koster, og hva som gjør den dyrere eller billigere, står på siden for priskalkulatoren.

Du bør lage nettsiden selv når den skal være et enkelt visittkort, når du har tid og lyst, og når lite står på spill om den ikke blir perfekt. Da er en nettsidebygger et fullt brukbart valg.

Det gjelder særlig i disse situasjonene:

• Du er nyoppstartet og vil se om det er marked for det du tilbyr, før du bruker penger.
• Kundene kommer fra anbefalinger, faste avtaler eller sosiale medier, og nettsiden skal bare bekrefte at du finnes.
• Du trenger et enkelt sted på nett med åpningstider, kontaktinformasjon og noen bilder.
• Du har tid til overs, og du liker å holde på med tekst, bilder og oppsett.
• Alternativet er ingen nettside.
• Du trenger noe enklere og billigere enn et byrå lager. Hos oss starter en nettside på 18 000 kroner uten mva. Trenger du noe billigere enn det, er en nettsidebygger trolig et bedre valg for deg.

Gjør det ordentlig når du først gjør det. Skriv hva du tilbyr, for hvem og hvor, bruk egne bilder, og sjekk at nettsiden fungerer på mobil. Kjør nettsidesjekken når du er ferdig, så ser du om noe viktig mangler.

Du har heller ikke malt deg inn i et hjørne. Vokser bedriften fra nettsiden, kan teksten og bildene du har laget, brukes videre. Hva som skjer med selve nettsiden når du bytter verktøy, står i guiden WordPress, nettsidebygger eller kodet nettside?.

Du bør bruke byrå når nettsiden skal skaffe deg kunder, når du ikke har tid, eller når timene dine er mer verdt brukt på betalt arbeid. Det gjelder også når du har prøvd selv og ser at det ikke ble slik du ville.

Det gjelder særlig i disse situasjonene:

• Nye kunder finner deg, eller burde finne deg, ved å søke på Google.
• Du konkurrerer med bedrifter som har gjennomarbeidede nettsider.
• Timene dine kan faktureres, så hver time på nettsiden er en time du ikke tjener penger på.
• Nettsiden er det første nye kunder ser av deg, og inntrykket avgjør om de tar kontakt.
• Du trenger funksjoner som booking, betaling eller kobling til andre systemer.
• Du har laget en nettside selv, og den gir ikke henvendelser.

Velg et byrå som viser deg hva du får, før du betaler. Be om å få se nettsider de har laget for bedrifter som ligner din, og spør hvem som skriver tekstene.

Ja, det finnes flere mellomløsninger mellom å lage nettsiden selv og å bruke byrå. Du kan bruke en frilanser, lage nettsiden selv og kjøpe hjelp til enkelte deler, eller starte selv og bytte senere. Velger du byrå, kan du også starte lite og gjøre de daglige oppdateringene selv.

• Frilanser. En frilanser tar som regel mindre enn et byrå, og kan være et godt valg for en liten nettside. Du får én person i stedet for flere fagfolk, så spør hvem som skriver tekstene, og hva som skjer hvis frilanseren blir opptatt eller slutter.
• Lage selv, og kjøpe hjelp til deler. Du bygger nettsiden, og betaler noen for det du ikke får til selv. Det kan være en logo, bildene, tekstene eller en gjennomgang før du lanserer.
• Starte selv, og bytte senere. Du lager et enkelt visittkort nå, og får laget en større nettside når bedriften har vokst. Arbeidet er ikke bortkastet. Har du tekst, bilder og en oppbygning fra før, blir jobben mindre for dem som skal lage den nye, og prisen som regel lavere.
• Starte lite hos et byrå. Du trenger ikke kjøpe alt på én gang. En liten nettside med det viktigste kan bygges ut med flere sider når det er tid og budsjett til det.
• La byrået bygge, og oppdatere selv. De fleste nettsider kan lages slik at du selv logger inn og endrer tekster, bilder og priser, uten å kode. Si fra hva du vil kunne endre selv, før du bestiller. Les mer om CMS.

Har du en nettside fra før, er spørsmålet om den bør fikses eller byttes ut. Er feilene få, og sier nettsiden ellers det du vil, fikser du dem. Er mye svakt på én gang, er det ofte rimeligere å lage en ny.

Begynn med å finne ut hvor nettsiden står. Nettsidesjekken er gratis, tester nettsiden på ti områder og gir en karakter på hvert av dem. Resultatet peker som regel mot én av tre veier:

• Fiks det du har. Får nettsiden gode karakterer på det meste, og er du fornøyd med hvordan den ser ut og hva den sier, trenger du ikke en ny. Rett punktene, og bruk tiden på noe annet.
• Lag en ny selv. Er nettsiden et visittkort som har blitt utdatert, og har du tiden, kan du bygge den opp på nytt i et nyere verktøy. Da gjelder alt som står under «Når bør du lage nettsiden selv?».
• Få laget en ny. Tilpasser ikke nettsiden seg mobil, er den bygget i et system ingen lenger vedlikeholder, eller sier den ikke lenger det du vil si om bedriften, koster det ofte like mye å lappe på den som å bygge nytt.

Det du har, er verdt noe uansett. Tekst, bilder og oppbygning fra den gamle nettsiden kan brukes i den nye, enten du har laget den selv eller fått den laget. Hos oss betyr det mindre arbeid og som regel en lavere pris. Vi bygger som regel nettsiden på nytt, men bruker videre det som fungerer.

Eksemplene er oppdiktede, og alle tallene er oppdiktede. Timetallene er bedriftenes egne anslag, ikke våre. De viser hvordan det samme regnestykket kan gi to ulike svar.

Keramikeren i Røros lager selv

En keramiker i Røros driver alene, med verksted, utsalg og helgekurs. Kundene finner henne på Instagram, gjennom turistkontoret og ved å gå forbi. Nettsiden skal vise kursdatoene, noen bilder og hvordan man melder seg på.

Hun anslår at hun vil bruke 30 timer. Januar og februar er stille, så timene er kvelder hun ikke kunne tatt betalt for uansett, og hun liker arbeidet. Verktøyet koster noen hundrelapper i måneden. Priskalkulatoren vår viser 22 000 til 26 000 kroner uten mva for en nettside i samme størrelse, der vi skriver tekstene.

For henne er svaret å lage selv. Nettsiden er et visittkort, tiden er ledig, og lite står på spill. Hun tar bildene selv og skriver korte tekster om kursene.

Regnestykket endrer seg hvis hun en dag vil at folk som søker etter keramikkurs, skal finne henne på Google. Da skal nettsiden skaffe kunder, og tekstene og bildene hun allerede har, er et godt utgangspunkt for den neste.

Maskinentreprenøren i Steinkjer bruker byrå

En maskinentreprenør i Steinkjer har fire ansatte og tar oppdrag med graving, drenering og opparbeiding av tomter. Nye kunder søker på Google etter noen som kan gjøre jobben, og ber om pris fra to eller tre firmaer. Nettsiden skal sørge for at firmaet er ett av dem.

Daglig leder anslår at han vil bruke 50 timer på å lage nettsiden selv, med en egen side for hver av de tre tjenestene. En time han ikke er ute på oppdrag, regner han til 900 kroner. Det blir 45 000 kroner i tapt arbeid, før verktøyet er betalt.

Priskalkulatoren vår viser 26 000 til 36 000 kroner uten mva for en nettside med forside, om oss, kontakt og tre tjenestesider, der vi skriver tekstene. I tillegg kommer de få timene han bruker på samtaler og tilbakemeldinger.

For ham er svaret byrå. Timene er verdt mer ute på oppdrag, og nettsiden skal konkurrere om kunder som sammenligner flere firmaer. Regnestykket ville sett annerledes ut om han hadde en stille vinter og ingen oppdrag å si nei til.