Sjekk om domenet er ledig

Du får ett svar for .no og ett for .com. Svarene kommer fra registrene, altså de som fører listen over alle domener med hver endelse: Norid for .no og Verisign for .com. Under ser du hva hvert svar betyr.

Hva betyr «Ledig»?

Ledig betyr at ingen har registrert domenet, og at Norid ikke har sperret navnet. Da kan det registreres.

Svaret gjelder for klokkeslettet som står i resultatet. Domenet er ledig til noen registrerer det, og fra da av kan ingen andre registrere det samme domenet så lenge registreringen består.

Et ledig domene betyr ikke at navnet er fritt som firmanavn eller varemerke. Det må du sjekke for seg, se Hva forteller domenesjekken ikke?.

Hva betyr «Opptatt»?

Opptatt betyr at noen har registrert domenet. Det sier ikke hva domenet brukes til. Noen domener har en nettside, noen brukes bare til e-post, og noen er registrert uten å være i bruk. Trykk «Åpne» i resultatet, så ser du om det ligger en nettside der.

For .no kan du se hvem som har domenet i Norids domeneoppslag. Er det en bedrift eller en organisasjon, står navnet der. Er det en privatperson, vises ikke navnet.

Hva betyr «Kan ikke registreres» og «Ikke ledig akkurat nå»?

Begge gjelder bare .no, og begge betyr at navnet er sperret hos Norid, selv om ingen har registrert det.

«Kan ikke registreres» er varig. Norid har en liste over navn som er forbudt eller reservert. Den inneholder blant annet tekniske ord som www og ftp, navn på fylker, kommuner og byer med over 5 000 innbyggere, og en del grove ord.

«Ikke ledig akkurat nå» er midlertidig. Norid oppgir ikke hvorfor, men en mulig grunn er at domenet nylig er slettet. Når den som hadde et domene, selv sletter det, er det utilgjengelig for ny registrering i minst 30 dager.

Hvorfor står det «Ser ledig ut» for .com?

Registeret for .com svarer bare på om domenet står der eller ikke. Står det ikke der, er det ikke registrert. Men enkelte navn kan være reservert uten at det vises i oppslaget, og dem kan vi ikke skille ut. Det endelige svaret får du når du registrerer domenet hos en domeneforhandler.

Norid gir et mer nøyaktig svar for .no. Derfor står det «Ledig» der, og «Ser ledig ut» for .com.

Hva betyr «Ikke registrert» og «Ikke sjekket»?

Begge betyr at vi ikke fikk hele svaret.

«Ikke registrert» betyr at ingen har registrert .no-domenet, men at vi ikke fikk sjekket om navnet er sperret. Det skjer blant annet når kvoten vår hos Norid er brukt opp. Norid begrenser hvor mange oppslag vi kan gjøre i minuttet og i døgnet. «Ikke sjekket» betyr at vi ikke fikk svar i det hele tatt. Et .no-domene kan du i begge tilfeller sjekke hos Norid selv.

Hvor sikkert er svaret?

Svaret er det registeret selv oppgir, så det er så sikkert som det kan bli i øyeblikket. To ting er verdt å vite.

Det er et øyeblikksbilde. Et domene som var ledig da du sjekket, kan være registrert en time senere. Sjekker du samme navn på nytt innen ti minutter, får du det samme svaret, med det samme klokkeslettet.

Og det er domeneforhandleren som gir det endelige svaret, idet du registrerer.

Kilder: Norid: RDAP-tjenesten, Regelverk for .no (punkt 3.5, 11.5 og 14.1), Domenenavn som ikke kan registreres, vedlegg A og Vilkår for bruk av oppslagstjenesten. Lest 4. oktober 2026.

Du registrerer det hos en domeneforhandler. Norid fører registeret for .no og forvalter reglene, men selger ikke domener selv. Det gjør forhandlerne. Under står det hvordan du går frem, hvem som kan registrere, hva det koster, og hvem som bør stå som eier.

Hvordan registrerer du et .no-domene?

Du velger en domeneforhandler og bestiller domenet der. Forhandleren registrerer det hos Norid og sender deg regningen. Norid har en oversikt over alle forhandlerne, og den viser dem i tilfeldig rekkefølge.

Norid anbefaler at du velger en forhandler som gir deg tydelige, skriftlige vilkår, blant annet om priser, responstid og oppsigelse. Vi anbefaler ingen bestemt forhandler.

Forhandlere selger ofte hosting, altså plass til nettsiden, og e-post sammen med domenet. Du trenger ikke kjøpe alt samme sted, og du trenger ikke kjøpe mer enn domenet for å få navnet registrert.

Hvem kan registrere et .no-domene?

Bedrifter og andre organisasjoner som står i Enhetsregisteret, altså har organisasjonsnummer, og privatpersoner over 18 år som står i Folkeregisteret med norsk fødselsnummer. I begge tilfeller kreves norsk postadresse.

En organisasjon kan ha inntil 100 domener direkte under .no, og en privatperson inntil 5.

Registrerer du som privatperson, lager du først en person-ID hos Norid. Den bruker du i stedet for fødselsnummeret når du bestiller hos forhandleren.

Har du ikke fått organisasjonsnummer ennå, kan du registrere domenet som privatperson og overføre det til bedriften senere. Regelverket sier at et domene fritt kan overdras, så lenge den som overtar, oppfyller kravene.

Kravene over gjelder .no. Hva som gjelder for .com, ser du hos forhandleren.

Hva koster et domene?

Et domene koster noen hundre kroner i året. Norid tar 65 kroner pluss mva i året fra forhandleren for et .no-domene, og forhandleren legger på sitt påslag.

Hos to norske forhandlere vi har sett på, koster et .no-domene 209 og 300 kroner i året med mva (oktober 2026). Hos den første koster .com 249 kroner i året. Det første året kan være billigere, så se på prisen for fornyelse, ikke bare for registrering.

Prisen gjelder bare adressen. Hosting, e-post og selve nettsiden kommer i tillegg. Hva en nettside vanligvis koster, viser priskalkulatoren for nettside.

Hvem skal stå som eier av domenet?

Du selv, eller bedriften din. Aldri byrået, utvikleren eller en ansatt privat.

Den som står som innehaver hos Norid, bestemmer over domenet: hvor det peker, og om det skal flyttes, overdras eller slettes. Norid kaller innehaveren «abonnent». Står noen andre der, er du avhengig av dem den dagen du vil bytte leverandør, eller de slutter å svare. Hos oss står kundenes domener alltid på kunden selv.

Til daglig sier vi at du eier domenet. Formelt gir registreringen en bruksrett, som varer så lenge abonnementet løper. I praksis betyr det at domenet er ditt så lenge du fornyer det. Slå derfor på automatisk fornyelse, og bruk en e-postadresse du faktisk leser, slik at varslene fra forhandleren kommer frem.

Kilder: Norid: Bestille domenenavn, Finn en domeneforhandler, Lag person-ID og Regelverk for .no (punkt 1.4, 5.1 til 5.4 og 14.4). Priser: Domeneshop, prisliste (priser fra 7. august 2026, med mva) og PRO ISP, prisendringer fra 1. september 2026 (240 kroner uten mva). Lest 4. oktober 2026.

Se først hvem som har domenet, og hva det brukes til. Deretter har du tre muligheter.

Hvem har domenet, og hva brukes det til?

Åpne domenet, og slå det opp hos Norid. Driver noen en bedrift under navnet, særlig i samme bransje som deg, er det beste rådet å velge et annet navn. Ellers risikerer du at kundene blander dere sammen, og at den andre har rettigheter til navnet. Patentstyret skriver at et foretaksnavn som skiller seg ut, det de kaller særpreg, gir enerett. Da kan ikke andre registrere foretaksnavn eller varemerker som er så like at de kan forveksles.

Av samme grunn løser det sjelden noe å ta .com når en annen bedrift har .no. Kunder som husker navnet, kan fort skrive .no og havne hos den andre.

Velg en variant

Legg til stedet eller det du gjør, eller snu på ordene. Det passer når den som har domenet, driver med noe helt annet enn deg. Varianten bør fortsatt være lett å si og lett å stave.

Spør den som har det

Brukes ikke domenet, kan du spørre om å få overta det. Et .no-domene kan overdras til en ny innehaver som oppfyller kravene. Noen sier ja, noen vil ha betalt, og noen svarer ikke. Det finnes ingen fast pris.

Klag, hvis du har rettigheter til navnet

Har du et registrert varemerke eller et foretaksnavn, og mener at noen har registrert et .no-domene som krenker rettighetene dine, kan du klage til Domeneklagenemnda. Det er et selvstendig klageorgan for .no-domener. Regelverket oppgir en frist på tre år for slike klager, og fremgangsmåten står hos Norid.

Kilder: Norid: Regelverk for .no (punkt 14.4 og kapittelet om Domeneklagenemnda). Patentstyret: artikkel om forskjellen på domenenavn, foretaksnavn og varemerke (på engelsk). Lest 4. oktober 2026.

Et godt domenenavn er likt navnet folk kjenner bedriften under, lett å si høyt og lett å stave. Fem ting er verdt å tenke på:

• Likt navnet på bedriften. Kundene gjetter adressen ut fra navnet. Jo nærmere domenet ligger, jo færre havner feil.
• Lett å si høyt. Si adressen slik du ville sagt den på telefonen. Må du stave eller forklare, er navnet for vanskelig.
• Kort nok til å huskes. Det finnes ingen fast grense, men hvert ekstra ord er en ny mulighet for skrivefeil.
• Uten tegn som må forklares. Bindestrek og tall er lov, og det samme er æ, ø og å. Men de må forklares hver gang adressen sies høyt.
• Valgt for kundene, ikke for Google. Google skriver at søkeord i domenenavnet nesten ikke har noen effekt på plasseringen i søk, og anbefaler å velge det som er best for bedriften.

.no eller .com?

For en bedrift med kunder i Norge er .no som regel førstevalget. Bare bedrifter og organisasjoner som er registrert i Norge, og privatpersoner med norsk fødselsnummer, kan registrere .no. Endelsen forteller derfor at det står noen med tilknytning til Norge bak.

For Google betyr endelsen lite. Google skriver at den bare har betydning når du retter deg mot brukere i et bestemt land, og at den selv da som regel er et svakt signal. Velg derfor endelse for kundenes skyld.

.com passer når du selger til kunder i flere land. Er begge ledige, kan du registrere begge og la den ene sende videre til den andre. Det koster noen hundre kroner ekstra i året, og da kommer også de som skriver feil endelse, frem til deg.

Hva med æ, ø og å?

Du kan registrere .no-domener med æ, ø og å. Norid tillater også en del andre nasjonale tegn, som é og ü.

Ulempen er at ikke alle programmer håndterer slike domener like godt, og e-post er det vanligste eksempelet. I tillegg må kunder som ikke har tegnene på tastaturet, finne en annen måte å skrive adressen på. Vårt råd er derfor å bruke en skrivemåte uten spesialtegn som hovedadresse og til e-post. Vil du ha skrivemåten med æ, ø og å også, registrerer du den i tillegg og lar den sende videre.

Det finnes flere måter å skrive om på. Ø kan bli o eller oe, og å kan bli a eller aa. Sjekk de variantene som er aktuelle for navnet ditt.

Kilder: Google Search Central: SEO Starter Guide (om søkeord i domenenavnet og om endelser). Norid: Regelverk for .no (punkt 3.2 og 5.1 til 5.3). Domeneshop: Spørsmål og svar om æ, ø og å i domenenavn. Lest 4. oktober 2026.

Det er fire ulike ting, og du kan ha den første uten de tre andre. Mange blander dem, fordi de ofte selges sammen.

Et registrert domene er altså bare adressen. Du kan registrere det i dag og lage nettsiden senere, og du kan bruke domenet til e-post uten å ha en nettside i det hele tatt.

Fordi det er fire ulike ting, kan du også bytte én av dem uten å miste de andre. Du kan flytte nettsiden til en ny leverandør og beholde adressen, så lenge domenet står på deg.

Når nettsiden er på plass, trenger den også et SSL-sertifikat, som gir en sikker forbindelse (https). Les mer om domene, hosting, nettside og SSL-sertifikat.

Eksempelet er oppdiktet.

En blomsterdekoratør i Harstad skal åpne egen butikk. Hun har bestemt seg for et navn og sjekker domenet før hun bestiller skilt og trykksaker.

Første forsøk er navnet slik hun har tenkt det. Svaret er opptatt for .no, mens .com ser ledig ut. Hun åpner .no-adressen og finner en blomsterbutikk i en annen by, med samme navn. Da hjelper det lite at .com ser ledig ut. To blomsterbutikker med samme navn er en dårlig start for begge, og kunder som husker navnet, kan fort havne hos den andre.

Andre forsøk er det samme navnet med «-harstad» bak. Det er ledig som .no. Men butikken ville fortsatt hett det samme som den andre, og hun hører selv hvor tungvint adressen blir på telefonen: «bindestrek, harstad, punktum no».

Tredje forsøk er et helt nytt navn, kortere og lettere å si. Det er ledig som .no og opptatt som .com. Hun åpner .com-adressen og finner et firma i utlandet som driver med noe helt annet. Så søker hun på navnet i Navnesøk og finner verken et foretaksnavn eller et varemerke som ligner i hennes bransje.

Hun registrerer .no-domenet hos en domeneforhandler samme kveld, på organisasjonsnummeret til foretaket sitt og med automatisk fornyelse. Det koster noen hundre kroner i året. Skiltet bestiller hun etterpå.

Selve sjekkingen tok tjue minutter. Det viktigste var rekkefølgen: hun sjekket navnet før hun hadde brukt penger på skilt og trykksaker.

Domenesjekken svarer på ett spørsmål: om adressen er ledig som .no og .com. Fire ting svarer den ikke på.

Den sier ikke om navnet er ledig som firmanavn eller varemerke. En annen bedrift kan ha det samme navnet som foretaksnavn eller varemerke uten å ha registrert domenet. Sjekk derfor navnet i Navnesøk, en tjeneste fra Norid, Brønnøysundregistrene og Patentstyret som søker i domenenavn, foretaksnavn og varemerker samtidig.

Den sier ikke om noen bruker navnet uten å ha registrert noe. Søk på navnet på Google og i sosiale medier før du bestemmer deg.

Den sjekker ikke andre endelser enn .no og .com. Andre endelser kan du sjekke hos en domeneforhandler.

Og den sier ikke om navnet er godt. Det avgjør kundene dine.

Kilder: Altinn: Valg av navn. Patentstyret: artikkel om forskjellen på domenenavn, foretaksnavn og varemerke (på engelsk). Lest 4. oktober 2026.