I stedet for å skrive all koden selv, beskriver man hva som skal lages, og AI-en produserer et forslag: en funksjon, en side eller en hel liten løsning. Utvikleren vurderer resultatet, justerer beskrivelsen eller koden, og bygger videre. I praksis brukes det på to måter: som et kraftig verktøy for utviklere, som jobber raskere og får unna rutinearbeid, og som en måte for folk uten kodekunnskap å lage enkle ting selv, som en prototype eller et lite internt verktøy.
Styrken er fart og tilgjengelighet: standardoppgaver som før tok dager, kan gjøres på timer, og terskelen for å teste en idé har aldri vært lavere. Begrensningene ligger i det AI-en ikke ser: den kjenner ikke bedriften din, kundene dine eller sammenhengen løsningen skal virke i, og den tar ikke ansvar for at koden er sikker, håndterer feil og tåler virkeligheten over tid. Kode som ser ferdig ut, kan ha svakheter som først viser seg når ekte kunder, ekte betalinger og ekte data er involvert.
Derfor forsvinner ikke fagkunnskapen, den flytter seg: fra å skrive hver linje selv, til å vite hva som skal bygges, vurdere det AI-en lager og sørge for kvalitet, sikkerhet og vedlikehold.
